Julie Husvær

Man hører alltid at man skal leve for hverdagene, gjøre hver dag til en dag vært å huske og ikke bare glede seg til det man skal om noen dager, til helga, om en måned, til sommeren, i ferien eller til uka...

Men...

Når man går ute i kulda og fryser, er det jo umulig å ikke glede seg til sommeren og varmen.
Når man sitter i timen og holder på å sovne, er det jo umulig å ikke glede seg til man er ferdig.
Når man savner kjæresten sin, er det jo umulig å ikke glede seg til helga når du skal se han igjen.
Når man sklir på isen og faller,  er det jo umulig å ikke glede seg til det blir varmt og bart.

... Men egentlig er det deilig å glede seg. Å se frem til noe. Se for seg hvordan ting blir og lage historier inne i hode.

♥ Jeg gleder meg til sommeren når jeg kan hive på meg en kjole eller shorts og topp, når det er lyst og varmt, når jeg  kan jogge ute i den varme lufta selv om klokka er åtte på kvelden, når vi kan sitte ute å kjenne sola varme, til å ligge på stranda, til å bli brun...

♥ Jeg gleder meg til jeg skal kose meg en uke i Kypros med kjæresten min! Til vi skal være sammen bare oss en uke, til å se deg ligge ved siden av meg på stranda, til vi kan sitte sammen og se solnedgangen eller gå en koselig tur...

♥ Jeg gleder meg til jeg skal til Kreta med mamma og Eline! Bare kose oss i varmen, ha photoshoot på stranda, spise god gresk mat, se det nyoppussede hotellet...

♥ Jeg gleder meg til å dra til Tyrkia med bessa, mamma og Eline i påsken. Få sommeren litt på forskudd. Til å shoppe, til å se Eline bli omringet av forelskede tyrkere, til å kjenne varmen på kroppen igjen, til å ta fine bilder...

Så deilig det er å la fantasien løpe, drømme og glede seg!

Hva gleder du deg til?

I denne månedens "Det Nye" var det en artikkel som fikk meg til å begynne å tenke. Den handlet om at man må prioritere de viktige tingene og ikke tenke at alt er like viktig. Alt trenger ikke være like perfekt.

Som mange av dere vet så studerer jeg kunst og design. Denne perioden har vi Kunstlab og vi jobber nå med maling. I begynnelsen skulle vi teste ut storformat og male fritt. Rundt meg var det flotte og kreative malerier fra så å si alle klassekameratene mine, men det jeg selv slang å arket gjorde meg flau. Etter et par halvhjertede forsøk bestemte jeg meg for at NÅ skulle jeg lage et flott maleri, og gav alt. Noe som faktisk endte med å bli det verste av alle. Det så faktisk ut som en barnehage hadde vært innom og slått seg løs på arket mitt. Jeg synes det var helt forferdelig og maleriene mine var virkelig de dårligste av alle.
Jeg klarer rett og slett ikke synes maling er gøy og jeg har virkelig ikke anlegg for det. Men så gikk det opp for meg. Det gjør da ingenting. Jeg er ingen kunstner og jeg går ikke på den skolen for å bli en kunstner. At jeg ikke får en A eller B i kunst gjør da ingenting. Jeg er flink til mye annet, og det er design og data som er mine sterke sider. Jeg burde heller bruke min energi på det.

Jeg tror vi må bli flinkere til å prioritere de viktige tingene, de som vi selv synes er gøy og spennende. Jeg sier ikke at man ikke skal gjøre sitt beste uansett, men ikke vær lei deg selv om du ikke mestrer alt. Ingen er perfekte og ingen kan alt.
Det viktigste er at du er lykkelig og kan se tilbake å tenke at du gjorde ditt beste.

Ting er så flott nå. Er så rart å tenke på hvor fantastisk ting har blitt. Jeg er så heldig som  har verdens fineste og snilleste kjæreste.

Vi er egentlig veldig forskjellige, men samtidig like, og vi passer utrolig bra sammen. Han sier de mest fantastiske ting og det er ikke få ganger han har gjort meg helt stum. Jeg hadde aldri trodd en gutt kunne være sånn. Jeg har alltid hørt at gutter sliter med å snakke om følelser og gi komplimenter, sånn er ikke Jonathan. Han forteller meg alltid de fineste ting og forteller meg hvor mye jeg betyr for han. Han får meg alltid til å føle meg så bra og selvtilliten min har økt av å være sammen med han. Han er en så flott person og jeg ser opp til han på så veldig mange måter. Han er så dedikert til ting han bestemmer seg for, han er utadvendt og selvsikker, men samtidig veldig høflig, selv om han har mange småfrekke kommentarer på lur. Og det at han er en utrolig fin, sjarmerende og kjekk latinamerikaner, er ikke negativt det heller.

foto: weheartit.com

Historien om hvordan vi møttes derimot er ikke så romantisk som man ofte hører om. Det var ikke noe tilfeldig møte i butikken hvor begge strakk seg etter sammen vare, eller at jeg snublet og han tilfeldigvis tok meg i mot... Vel det ble vel nesten sant.
Vårt første møte var heller litt uromantisk, i hvert fall fra min side, som etter et par glass for mye så vidt husker det. Vi møttes på et vors hos ei venninne, og denne herlige gutten passet på meg og skjenket meg med vann hele kvelden, selv om han måtte finne seg i at jeg ikke husket navnet hans og kalte han Benjamin og Sebastian hele tiden. Til tross for at jeg ikke kunne gå rett, må jeg ha gjort noe riktig for dagen etter fikk jeg en søt melding fra han.
Husker vår første date, en filmdate hos han sammen med ei i klassen min og kjæresten hennes. Husker jeg var så sjenert og nervøs, men samtidig et veldig fint minne. Etter filmen gikk jeg hjem og når jeg hadde kommet noen meter opp i veien, hørte jeg en stemme bak meg. Der kom han løpende etter meg og fulgte meg hjem. Fikk en sånn følelse om at det ikke var virkelig. Et sånt øyeblikk man bare ser på film, trodde jeg.

Etter et par måneder ble alt annerledes og det ble slutt på en veldig negativ måte. Dette gjorde meg usikker og jeg stengte alle følelser inne, sa til meg selv at det var det beste og at følelsene ikke var der lenger. Vi snakket fortsatt mye sammen denne perioden, og det ble mye frem og tilbake. Mange ganger vi nesten ble sammen igjen og så var det tilbake igjen til innestengte følelser fra min side. Tror dette var den mest usikre tiden i mitt liv, og redselen for å bli såret igjen lå som et skjold rundt meg.

Når jeg dro til Kreta med familien min hadde jeg bestemt meg for at nå var det helt over. Jeg var lei av alle de blandede følelsene og sa til meg selv at det var det rette. Tankene mine derimot var ikke like bestemte, husker jeg lå på stranda, så kjærestepar og fantasien løp løpsk. Husker jeg så for meg at det var oss to på ferie og hvor fantastisk det var. Så var det tilbake til bestemte tanker om at avgjørelsen min var riktig.
Alt endret seg derimot når vi dro på utflukt til Spinalonga. En gutt på båten var så utrolig lik Jonathan og jeg klarte ikke la vær og se på han og tenke. Dette fikk alle følelsene mine til å komme opp igjen.

foto: weheartit.com

Når jeg kom tilbake til Norge kom Jonathan på besøk til meg, og det var så koselig. Følelsene mine var aldri borte, jeg bare gjemte de langt bort av redsel. Tanken på å gå igjennom et nytt brudd var ikke fristende.

Etter dette har alt vært helt utrolig. Forholdet vårt nå  kan ikke sammenliknes med det vi hadde før.
Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere. I dette tilfellet er det helt sant. Selv om vi opplevde noen vanskelige perioder har forholdet vårt blitt så mye bedre av det. Og nå føler jeg vi kan stole på hverandre 100% og snakke sammen om alt.

Vi har hatt en svingende vei hit vi er nå, men det var så verdt det! Nå kunne ikke ting vært bedre!

Jeg elsker deg <3

Har du noen gang tenkt over hvor mye kraft det er i tankene og følelsene dine?
Jeg ble først opptatt av dette for et år siden når jeg leste boken "The Secret", som Annette Haga skrev så mye positivt om.

I korte trekke handler den om loven om tiltrekning, og at du med rett tankegang og en positiv innstilling vil kunne tiltrekke deg de tingene i livet du vil ha.

Det høres kanskje litt stort og svevende ut første gang man hører det, og jeg har ofte følt at folk synes jeg er litt rar som legger så mye vekt i dette. Når man derimot tar det ned på et enklere nivå og begynner å tenke tilbake i livet sitt, synes jeg dette budskapet gir mye mening.

Jeg kan bare tenke tilbake til når jeg var mindre og skulle ha en prøve på skolen. Helt siden var liten har jeg vært innstilt på at matte var mitt sterke fag, mens fag som historie og norsk var vanskelig. Før en matteprøve brukte jeg god tid, jobbet med faget og skrev regel ark. "Jeg er jo flink i matte, så jeg må jo gjøre det bra!" og "dette er spennende" var innstillingen min. Når det derimot var en historieprøve var innstillingen min helt annerledes. "Å det så mange sider", "Hvordan skal jeg huske alt dette", "Dette er så kjeldelig", snek seg inn i hodet mitt. Selvfølgelig ble det utrolig tungt å lese, og resultatet ble heller ikke bedre enn forventet.
Min innstilling sa til meg at jeg var flink i matte og at dette er gøy, og derfor gjorde jeg det bra. Når det kom til historie var tankene mine bare negative og jeg var sikker på at jeg aldri kom til å huske pensumet, og dette førte til et dårlig resultat.

Det er så viktig å ha en positiv innstilling til det du skal jobbe med og ha tro på deg selv.
Om du går inn i et prosjekt med en negativ innstilling og liten tro på deg selv kommer det verken til å gi toppkarakterer eller det resultatet du ønsker.
Har du ikke sett hvor ofte barna til skuespillere blir skuespillere selv. Jeg tror mye av grunnen til dette er at disse barna ikke ser på skuespiller som et uovervinnelig yrke å slå igjennom i. De har sett foreldrene klare det bra, er vokst opp med dette, har sikkert fått masse positiv energi fra foreldrene sine og blir proppfulle av selvtillitt.

Jeg har massevis av eksempler på at denne tankegangen fungerer.
De gangene ting virkelig har gått som jeg ønsket er de gangene jeg har vært helt sikker på utfallet. Hele meg har visst at det skulle bli sånn, jeg har sett det for meg og kjent følelsen av hvordan det kom til å bli.

Jeg synes vi skal bli flinkere til å se på de positive sidene, tenke positive tanker og ha tro på oss selv.
Vi i Norge har fått janteloven inn med morsmelka, og kan ha problemer med å tenke positive tanker om oss selv. Mange kan bli helt satt ut om noen kommer til deg og spør "Hva er du flink til?". Har opplevd det selv og husker jeg alltid synes det var så fælt når vi måtte sitte slik og skryte av oss selv.
Men hvorfor er det så vanskelig? Ingen er perfekte, men alle er flink til noe!

Har du merket hvordan noen mennesker kan gjøre deg lykkelig ved å smitte over sin positiv energi?
Vi jobber med et prosjekt på skolen nå som er så morsomt. Alle i gruppa er like engasjerte om oppgaven og vi får så mye energi av å jobbe sammen, i tillegg til at alle har supertro på prosjektet.

Jeg sier ikke at du kommer til å få alt du vil og aldri kommer til å oppleve noe negativt igjen, men jeg kan love deg ved å få inn en mer positiv tankegang og positiv energi kommer det til å gi deg et mye enklere og lykkeligere liv!

Nå er jeg veldig nysgjerrig på dine tanker rundt dette emnet.
Tror du på tankenes kraft og positiv innstilling?